Bloggen sin det ja: Vi må ikke si et ord

Marit har Kaptein Sabeltann sanger på hjernen!. Spesielt “vi må ikke si et ord”.

Dette har vært en kjempefin sommer. Først fantastisk tur sammen med min kjære søster til Santorini. Det var været fantastisk (opptil 42 grader) vannet godt å bade i og omgivelsene fantastisk vakre (klisjé, men sånn får det bare være).

Så kom jeg hjem og dro rett til Kristiand med Daniel og Erica. Det var ikke været like fantastisk, men det hadde ingenting å si. Dårlig vær i Kristiansand vil nemlig si at det er veldig lite folk i parken og da får man gjerne tømmerenna ganske alene. Dette resulterte til sju runder på en dag. Neste dag var det litt finere vær = 1 runde. Men uansett vær: Kaptei Sabeltann var fantastisk. Selv om jeg synes at Sunniva er den eneste som skal synge Bursdagssangen (ble ikke helt det samme når Benjamin sang den) og at alt er bedre når ingen av skuespillerne har slitsom stemme (Popinonkoky du vet det er deg jeg snakker om) så var det akkurat slik jeg hadde sett det for meg. Jeg følte meg som en liten unge og koste meg masse. Så fikk jeg jo møtt på farfar også og det var kjempekoselig!!

Så kom jeg hjem og da var det bursdagsfeiring på g. Det var kjempekoselig og vi så jo selvfølgelig Kaptein Sabeltann film. Det ble den originale fra 1992, men dagen derpå så jeg, Erica og Daniel film to og tre også (Hemmeligheten i kjuttaviga og Drømmen om Kaptein Sabeltann).

Nå er det Seljord som står for tur. Gleder meg, men gruer meg også masse. Ikke til skolen, tror det bli kjempebra, men til det å dra herifra. Jeg føler at alt kommer så fort. Trenger liksom enda mer tid for å være med venner, og ikke minst mamma og pappa. Skal i alle fall et par turer på kino før jeg drar da. Det blir kewz